Kummen - om å ta vare på muligheter

Tenk deg et stort utvalg øl, vin og sider hengende under ei rund luke i gulvet. Ved behov løftes en rund, to meter høg hylle opp av gulvet, og viser fram hele utvalget av godt drikke. Med kjellertemperatur. Det hadde vært flott, ikke sant?

Vi hadde mulighet til å lage en sånn sak. Men da det var som mest hektisk i byggeriet før jul hadde vi ikke tenkt tanken. Dermed ble øverste delen av den gamle pressaftkummen ved siloene fjerna, og dekt over med betonglokk. Så fylt ned i en halvmeter grus, før det er støpt gulv oppå, med gulvvarmerør i. En tapt mulighet altså.

Tapte muligheter - under et lokk av betong

Etter at vi innså at vi rotet bort muligheten til et spektakulært, underjordisk drikkelager, har vi snakket mye om å ta vare på muligheter. Det er ikke lett. Men lettere, når vi har noenlunde klare tanker om hva vi vil, om verdier, estetikk, oppleveler og så videre. Derfor jobber vi mer intenst enn noen gang med dette. Pål K Medhus i Høve Støtt Hallingdal AS er med oss i prosessen. Tettere på nå, enn før jul. Det er stas, fordi Pål er flink til så mye vi ikke kan sjøl.

Om ei drøy uke samler vi en gjeng med folk vi liker til gårdsråd. Flinke folk fra reiselivet, næringsliv og bygda vår, og ikke minst familien vår. Der skal vi vise fram det vi bygger og det vi holder på med av utvikling. Stikke hodet litt fram rett og slett, for å få tydelige tilbakemeldinger. Vi håper på ros selvfølgelig, men også tydelige innspill om ting som kan bli bedre.

Kummen har plaget meg mye, og har blitt min metafor for tapte muligheter. Vinterens viktigste oppvåkning, rett og slett. Jeg må bli flinkere til å se og ta vare på muligheter. Hver dag.

Vi har lyst på en plassbygd, vedfyrt bakerovn i en av siloene. Ikke fordi det er noe feil med den vi har, men vi vil ha den ute. Oljebranner og steikeos på det nivået jeg lager i den ville ikke passet inne i siloene. Det får jeg fortsette med når den står ute. Dessuten er det herlig å stå ute sammen med gjestene og lage mat. Den muligheten vil jeg ikke rote bort.

Ekstra armering for å kunne mure bakerovn senere

Geir Johan og resten av gutta i MT-Byggteknikk AS støper dekker i siloene for tida. Litt seint, men heldigvis tidsnok denne gangen, kom vi på at det er mulig å forsterke innfestingen av betongdekket slik at det kan bære to tonn med stein. Alt som skulle til var 8 ekstra stålbolter, og et par timers innsats fra Kevin. Takk også til Ole, som sjekket bæreevnen på løsningen på kort varsel. Her dokumenteres det. Legg også merke til strømkablene som stikker opp av dekket. De er jeg veldig glade for at vi ikke glemte. Det er mye lettere å trekke ledninger i forskalinga FØR betongen tømmes i, enn etter at den har herdet.

Tapte muligheter handler selvfølgelig ikke bare om fysiske omgivelser. Det handler minst like mye om relasjoner, opplevelser og kommunikasjon, rett og slett om folk. Jeg har aldri vært noe sosialt geni, men gjør så godt jeg kan. Det går an å trene på å omgås folk også. Det er jeg glad for at jeg har mulighet til i det livet jeg lever i Ersgard. Det er herlig stimulerende å omgås gjester, naboer, leverandører og håndverkere. Håpet er at jeg kan gi noe tilbake også. Eller vi, for å inkludere hele gjengen i Ersgard.