Meråkerbanen

Svenskene ville ha jernbane til Levanger gjennom Verdalen. Det ble det ikke. Forretningsfolk i Trondheim skjønte at havneby i Verdalen ville blitt en utfordrer for Trondheim, og engasjere seg for å få banen dit. Ved aksjetegning i prosjektet i 1871 gikk investorer i Trondheim inn i prosjektet, og ga tydelig uttrykk for at de ville ha banen strake veien til Sundsvall. Dermed havnet banen rett sør for tunet i Ersgard.

I 2022 er det lett å være enig i at fossilfri transport er lurt. Dermed også jernbane. Men det er lett å havne i NIMBY-fella. “NIMBY er et akronym for «Not In My BackYard». Uttrykket brukes i en nedsettende sammenheng overfor de som motsetter seg endringsskapende tiltak i sitt nærområde, men som ikke nødvendigvis er motstander av at tilsvarende tiltak gjøres i andre områder” SNL

Jeg vil helst ikke irritere meg over denne jernbanen. Sist nå i forbindelse med bygging, ved at vi ikke får brukt den største mobilkrana uten å kalle ut vakt fra BaneNor. Vi får leve med det, og sørge for at gevinsten ved å ligge ved et trafikknutepunkt oppveier ulempene, og vel så det. Dessuten kan vi arrangere Trainspotting.

Far så en mulighet da det ble byttet skinner på deler av strekningen i 1980-åra. Han kjøpte et parti skinner, som er brukt som bjelker flere steder på gården. Når vi demonterte takene over fôrsentralen kom det ned ei skinne fra 1920. Like fin som da den var ny. Andre skinner fra 1920 ble byttet i fjor, litt lenger oppi dalen her. Tenk det - i bruk i 100 år!

For Stjørdal er det vanskelig å overvurdere betydningen av Meråkerbanen. Med den ble dalen koblet til verden. Det ble plutselig kort reisetid til Trondheim, og derfra videre ut i verden. Kanskje like viktig var det at med toget kom det post hver dag, og stasjonene hadde telegraf. Åpninga av Meråkerbanen i 1881 var på mange måter startskuddet for en modernisering av landbruk og næringsliv i dalen.

Bøndene tjente penger under anleggstida, og investerte disse pengene i nye maskiner på gårdene. Flinke folk fra anleggstida og jernbaneansatte slo seg til i dalen og tilførte ny kunnskap og nye impulser.

Med jernbanen ble det lettere for turister å komme seg til, eller gjennom dalen vår. Svenskene satset på vinterturisme i Åre og Storlien. Og laksefiskende overklassefolk fra England fikk lett adkomst til hele dalen med toget. De satte Stjørdalselva på kartet som lakseelv.

Oppsummert er det trolig rett å si at etableringen av Meråkerbanen var avgjørende for at Stjørdalen er så vital som den er i dag. Så hver gang toget tuter bak husa her er det en påminnelse om at vi er heldige som bor og driver i et lokalsamfunn som vokser og utvikler seg, nettopp fordi vi befinner oss i et kommunikasjonsknutepunkt.