Varmt nok
Å, så godt og varmt. Sa de, de godt voksne damene som var her på julemiddag forleden. Det er en god attest til oss som driver i gamle hus.
Noenlunde samtidig ringte det en kar som, før han bestilte møte hos oss, ville forsikre seg om at vi kan by på varme hus midt i sprettkalde januar. Kanskje ikke så rart når henvendelsen kom på en dag med 13 kr/kWh som høyeste strømpris på Østlandet.
Den høye strømprisen skyldes flere ting, men strømetterspørsel og dermed prissmitte fra kontinentet kommer på toppen av en situasjon med begrenset produksjons- og transportkapasitet for strøm i Norge. Denne problematikken har opptatt meg i mange år. Så mye at jeg mener å ha noenlunde faglig belegg for det jeg mener i saken. Mer om det kan komme i en annen tekst, en annen gang.
4 meter under bakken er det god plass til både fyrrom og flislager. Det eneste vi ser i det daglige er pipa og røyken. Flaks da, at siloene ble satt så dypt i 1985.
Fullt belegg og sprettkaldt, med full drift i kjøkkenet. Det var dimensjonerende da vi planla nytt energianlegg i forbindelse med den siste store ombygginga her. 50 W/m2 er et greit utgangspunkt for å dimensjonere varmebehovet i eldre bygg. Med 1500 m2 i aktiv bruk utgjør det 75 kW på en kald dag. Legg til kjøkken og lys, en og annen panelovn og kjøleskap, og vi er fort oppe i godt over 100 kW i effektbehov.
Tensio fakturerer 135 kr/kW per måned som effektledd på nettleia om vinteren, basert på de tre timene vi bruker mest strøm. For 100 kW effekt blir det 13500 kr/mnd. Det fristet ikke. Særlig ikke når det kom på toppen av et ganske stort anleggsbidrag for å få lagt tykk nok elkabel hit for å dekke dette behovet. Derfor ble det bioenergi. Eller flisfyring, for å være mer spesifikk.
I kjelleretasjen i siloene står det en fliskjel på 80 kW fra ETA, sammen med et par akkumulatorer for varme. Den leverer varme til det meste av husa på gården. Og særlig når det er ekstra kaldt. I tillegg er det vedovner i alle boligene. Dermed kan vi kutte ut det meste av elektrisk oppvarming. Det er deilig i ei tid med strømpriser som går i taket når det er kaldt. Flisa leveres av Kilnes gård, en av våre gode kolleger på Route 26. Kortreist og trivelig, med andre ord.
Flis
Odd Magne kjører flis fra Kilnes Gård
Innovasjon Norge finansierte mye av investeringen i flisfyringsanlegget. Det skal de ha tusen takk for. Uten denne støtten ville prosjektet vært mye vanskeligere å få på plass.
Nok varme å ta av betyr selvfølgelig ikke at vi skal sløse med den, hverken varmen fra flisa, fra ved eller strøm. Det er fortsatt litt jobb med å slå av og på ovner og varmeanlegg. Koster gjør det også, men mindre enn om vi skulle holdt varmen med strøm. Særlig i de virkelig kalde periodene, når strømprisen også er på sitt høyeste.
Varmt nok hele tida er aller viktigst for oss fordi vi vet at vi kan levere gode møteopplevelser hele tida, uten å måtte bekymre oss for om vi klarer å varme opp husa våre.
Så bittelitt om økonomi. La oss si at fliskjelen kutter forbrukstoppen av elkraft med 50kW, og leverer 20.000 kWh varme per måned. Det sparer 6750 kr/mnd i nettleie, og kanskje 5-10.000 i strømkjøp. Det siste avhenger av strømprisen, selvfølgelig. Grovt sett sparer vi altså mellom 10 og 15.000 kroner hver måned i vintermånedene. Det hjelper på humøret.
Med ønske om flere varme møter mellom mennesker i vinter.
Stein